Tyngdekraften vil til slutt avgjøre sykehusstrukturen. Mo i Rana vil fortsatt være tyngdepunkt

I del to av kronikken med skråblikk på sykehushistorie og sykehusprosess, skriver Jan Erik Furunes blant annet at historien har en egen evne til å gjenta seg.

I del to av kronikken med skråblikk på sykehushistorie og sykehusprosess, skriver Jan Erik Furunes blant annet at historien har en egen evne til å gjenta seg. Foto:

Av
DEL

Et skråblikk på sykehushistorie og sykehusprosess

Kronikk  (Helgelendingen) Dette er kronikk 2 av 2 med et skråblikk på sykehushistorie og sykehusprosess på Helgeland.

Del 1 kan du lese her.

Vedtaket i Helse Nord RHF og i foretaksmøtet til helseminister Bent Høie ligger nå til grunn for konseptfasen. En fase som nå er restartet.

Det gikk ikke mange dager etter helseministerens beslutning før ordførere og sykehusansatte sør for Korgfjellet forlangte umiddelbar flytting av «ledelse og administrasjon» fra Mo i Rana til det «store sykehuset» i Sandnessjøen. Uten hensyn til spillereglene i arbeidslivet.

Ordet «administrasjon» nevnes ikke en eneste gang. Verken i vedtakene eller i saksutredningene. Heller ikke ordene «stort» eller «lite» sykehus. Vedtaket slår imidlertid fast at sykehuset i Mo i Rana er alene om å ha fullverdig akuttkirurgisk beredskap i både generell kirurgi og ortopedi. Det ortopediske fagmiljøet er blant de fremste i Nord-Norge.

Et hovedkontor

En vedtektsendring for Helgelandssykehuset HF vil kun omfatte plassering av hovedkontor. Denne endringen kan ikke gjennomføres før det er avklart om hovedkontoret skal plasseres i Sandnessjøen eller «omegn» (jf. helseforetakslovens paragraf 11).

Her ligger det godt til rette for en ny lokaliseringskamp i «aksen» mellom Sandnessjøen, Leirfjord og Mosjøen. Det er forskriftskrav om maksimalt 10 minutters brannutrykningstid til sykehus.

Resultatet av denne kostbare prosessen kan kort og godt kokes ned til at ledelsen skal flyttes fra Mo i Rana og sykehuset i Mosjøen skal nedlegges

Sykehuset i Mo i Rana har vært hovedkontor siden 2002. Ulike funksjoner har likevel blitt fordelt på alle tre sykehusenhetene (økonomi, personal, pasientreisekontor, 113-sentral/ambulansestyring osv.). Likeså kliniske funksjoner (ortopedi, urologi, plastikkirurgi, øre-nese-hals osv.). Ledere har dermed hatt ulike kontoradresser.

Helgelandssykehuset HF var for øvrig det første helseforetaket i Norge med elektronisk fakturaflyt, ekstern digital skrivetjeneste og elektronisk henvisning fra Ytteren legesenter i 2003.

To akuttsykehus

Styreleder i Helse Nord RHF, Renate Larsen, avleverte følgende uttalelse til Rana Blad etter styremøtet 18.12.19:

«Samtidig var det viktig for oss å vise retning, ved å slå fast at det store sykehuset skal ligge i Sandnessjøen».

Uttalelsen avdekker særdeles lite kunnskap om statlig sykehuspolitikk samt nasjonal helse- og sykehusplan. Helseminister Bent Høie kommenterte dette utsagnet slik til Rana Blad 27.01.20:

«Ifølge definisjonen vi har i nasjonal helse- og sykehusplan, vil et sykehus i Sandnessjøen og omegn og et sykehus i Mo i Rana, begge være akuttsykehus. Det er ikke slik at et vil være definert som ett stort akuttsykehus og et som ett lite akuttsykehus. Begge vil være underkategorien i nasjonal helse- og sykehusplan som heter akuttsykehus».

I Mo i Rana er det 518 årsverk og i Sandnessjøen 392 årsverk. Hvordan Renate Larsen skal realisere det «store» sykehuset i Sandnessjøen med dagens rekrutteringsutfordringer i spesialisthelsetjenesten, vites ikke.

Her har imidlertid Helse Nord-direktør Cecilie Daae og saksbehandler Hilde Rolandsen lettet noe på sløret i en styresak 26.02.20. Og avdekt den nye arrogansen som var utenkelig tidligere i foretaksperioden:

«Kliniske og ledelsesfunksjoner skal flyttes».

Uten nærmere forklaring og nok en gang med manglende respekt for historien, ansatte, fag, konseptfasen og konsekvensvurderinger.

Ulike tyngdelover

Dette «trekløveret» i Helse Nord RHF rygger unna når 12 ordførere sør for Korgfjellet driver regelrett mobbing av ledelsen i Helgelandssykehuset HF. I stedet takker de ordførerne for «det store engasjementet».

Helse Nord RHF har også sviktet i sakene om lokalisering, varsling, kreftkirurgi, styreutnevnelser og habilitetsvurderinger. Dette er oppskriften på en demontering av Helgelandssykehuset HF og foretaksmodellen med de stadig voksende RHF-byråkratiene.

Tyngdelovene og markedsmekanismene vil uansett komme til å slå inn. Svært få av innbyggerne i Mo i Rana og på Nord-Helgeland vil etter dette oppsøke sykehuset iSandnessjøen.

DMS i Brønnøy (og eventuelt i DMS i Vefsn) vil ytterligere redusere pasientgrunnlaget i Sandnessjøen. Andre stikkord er fritt sykehusvalg, private tilbud og private helseforsikringer. En mulig innfasing av private legespesialister og private Aleris i Mo i Rana vil forsterke dette.

Pasientlekkasjen fra Nord-Norges 3. største by vil sannsynligvis gå sørover, ikke nordover, med dagens regime i Helse Nord RHF. Dette vil bli understøttet av Widerøe’s nye og ytterligere kutt i rutetilbudet fra Moi Rana og nordover.

Tog og fly til Trondheim er derfor i dag et bedre og billigere tilbud enn reisetilbudet til Universitetssykehuset i Tromsø for både pasienter og pårørende i Mo i Rana og på Nord-Helgeland.

Ny organisering

I forkant av den statlige overtakelsen av sykehusene og foretaksreformen i 2002 ble sykehusene i Nord-Norge utfordret på hvordan de nye helseforetakene burde organiseres.

Tilbakemeldingene fra sykehusdirektørene i Rana, Lofoten og Bodø var at disse tre sykehusene burde utgjøre et helseforetak. Begrunnelsen var bl.a. pasientstrømmer og samarbeidsklima. Det ble ikke lyttet til den gang. I dag er dette på nytt blitt aktualisert.

Hvis konseptfasen skjærer seg, bør denne problemstillingen komme opp på nytt med full tyngde.

Noen konklusjoner

Rana har støttet Bodø i mange lokaliseringssaker mot Tromsø. Fra helsesektoren kan nevnes etableringen av Helse Nord RHF i Bodø i 2001, prematurtilbud i 2013 og PCI-tilbud i 2017 ved sykehuset i Bodø.

Det er med undring vi registrerer at noen styremedlemmer, både i RHF-styret og HF-styret, med bostedsadresse i Bodø, har vært i fremste rekke for å «vingeklippe» sykehuset og fagmiljøet IMO i Rana.

Det samme fenomenet finner vi i Nordland fylkeskommune. Her er «god distriktspolitikk» i fylkesråd og fylkesting å spenne bein under Rana. Med aktiv velsignelse fra de «12 apostlene» sør for Korgfjellet.

Fylkeskommunen er ikke lengre en regional kraft, og kan avvikles eller inngå i en helhetlig nordnorsk region med hovedsete i Tromsø.

Foretaksmodellen med RHF-ene synes å ha mistet mål og retning, og kan erstattes av et statlig sykehusdirektorat i Oslo eller i en annen by.

Samarbeidsmulighetene på Helgeland er blitt illusorisk. En utstrakt hånd fra Rana for en todelt sykehusløsning i regionen ble kontant avvist sør for Korgfjellet. Koronakrisa har imidlertid illustrert behovet for en todelt beredskapsløsning mellom kyst og innland.

Helseminister Bent Høie oppsummerte dette på denne måten til Rana Blad 27.01.20:

«Det har imponert meg at Rana i denne situasjonen ikke bare pekte på Rana, og sa at det bare skulle være ett sykehus, og at det skulle ligge i Rana. De har hele tida vært tydelig på at det skulle være to sykehus på Helgeland. Det synes jeg er imponerende, fordi det betyr at de har sett hele Helgeland sitt behov, og ikke bare sitt eget».

Fokus framover i Rana bør derfor være aktører som bidrar til økt tyngdekraft og verdiskaping på Nord-Helgeland (flyplass, dypvannskai, batterifabrikk, campus, sykepleierutdanning, havbruk, reiseliv osv.).

Dette vil også sikre rekrutteringen og øke pasientgrunnlaget på sykehuset i Mo i Rana. Tyngdekraften vil til slutt avgjøre sykehusstrukturen – uansett hva ledelsen og styret i Helse Nord RHF måtte mene. Mo i Rana vil fortsatt være tyngdepunkt for sykehusdrift i regionen

Historien har en egen evne til å gjenta seg. Historieboka til Tor Jacobsen om sykehuset i Rana anbefales derfor. Siste kapittel er ikke skrevet. Derfor er kampen for lokalsykehuset i Mo i Rana fortsatt viktig.


Artikkeltags

Kommentarer til denne saken