Gå til sidens hovedinnhold

"Unyansert og uredelig bruk av medisinsk statistikk i sykehusdebatten"

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

(Helgelendingen)

I dette innlegget skal jeg ta for meg mangelfull eller i beste fall en selektiv tolkning/misbruk av medisinsk statistikk fra debattanter i sørdelen av helgelandsregionen i sykehusdebatten på Helgeland.

Statistikk kan være krevende. Det er flere måter å presentere dette på. Her må det i tillegg alltid tas forbehold når slikt skal fortolkes. I noen tilfeller kreves det også en spesiell kompetanse for å kunne gjøre det, for eksempel innenfor medisinsk statistikk. En slik kompetanse er noe som de fleste av oss i utgangspunktet ikke har. Følgelig skal da de fleste av oss i utgangspunktet være varsomme med å legge oss ut på akkurat dette.

Vi må i hvert fall evne å kunne ta nødvendige forbehold og være klar over relevante sammenhenger i saksforhold når vi gjør slikt. Ellers vil fremlegging av statistikk kunne bli både ensidig, unyansert og i aller verste fall direkte feilaktig.

Det er flere betenkelige statistiske forhold ved sykehuset i Sandnessjøen som hver for seg vil kreve en saklig gjennomgang. Her skal jeg avgrense meg ved å ta for meg to relevante spesifikke eksempler på dette. Det ene er ortopedien ved Helgelandssykehuset i Mo i Rana, det andre omhandler tarmkreftoperasjonene ved Helgelandssykehuset i Sandnessjøen.

Ortopedien ved Helgelandssykehuset i Mo i Rana

- For endel sykehusdebattanter i Sandnessjøen er ikke tarmkreftkirurgisaken ved sykehuset der det verste eller mest ille området i Helgelandssykehuset. Ortopedien ved sykehuset i Mo i Rana er enda verre, kan disse fortelle. Dette fremstilles som selve «skrekkeksemplet» i hele HSYK. Herfra sies det at sykehuset i Tynset har så mange hofteoperasjoner på helgelendinger at dette gjerne kalles for «Helgelandssykehuset» der nede.

Statistikken over feilbehandling ved ortopedien i Mo i Rana, og antall saker om pasientskadeerstatning etter særlig hofteoperasjoner her er også i følge disse «skremmende». Sykehuset der ligger også i norgestoppen over infeksjoner etter slike operasjoner, i følge debattantene i Sandnessjøen.

To spesifikke kilder blir noen ganger av disse presentert som kilde og dokumentasjon på dette. Den ene av dem er denne:

1.) Oversikt over saker fra Norsk Pasientskadeerstatning som omhandler HSYK i 2019

Bilde 1:

Denne kilden legges da ut slik som dette uten noen som helst slags nærmere informasjon, nyansering og presisering. Poenget i argumentasjonen og konklusjonen med bruken av denne her skal tydeligvis være at ortopedien ved Helgelandssykehuset i Mo i Rana står for over halvparten av alle innmeldte klagesakene etter operasjoner til Norsk Pasientskadeerstatning.

Hvis dette hadde vært hele saken og konteksten her så hadde det vært ille. Går vi litt nærmere inn i akkurat dette saksforholdet hos Helgelandssykehuset og undersøker litt så finner vi dette:

Bilde 2:


Her ser vi at ortopedien ved Helgelandssykehuset i Mo i Rana ikke er «mye verre enn andre sykehus i Norge». Dette argumentet blir i hvert fall her betraktelig nyansert.

2.) Kirurgiske inngrep ved ortopedien ved Helgelandssykehuset i Mo i Rana.

Av og til blir også denne statistiske oversikten brukt som argument fra debattanter i Sandnessjøen:

Bilde 3:



Poenget med å bruke denne kilden i debatter er her formodentlig å påvise at sykehuset i Mo i Rana ligger dårlig an både når det gjelder statistikk for hofteoperasjoner med innlegging av protese og forekomst av infeksjoner etter slike operative inngrep.

Statistikken overfor er en oversikt over operasjoner der det legges inn såkalte hemi-proteser, altså "halv-proteser". En slik protesetype brukes gjerne ved akutte hoftebrudd hos eldre og mindre mobile pasienter. Og det er identifisert flere årsaker til at det kan ha vært registrert litt høyere andel infeksjoner etter operasjoner med innlegg av hemiproteser.

Statistikk for helproteser, som brukes ved "vanlige" og planlagte hofteutskiftninger, blir en annen statistikk. Og statistikk over operasjoner for helproteser viser dette:

Bilde 4:

Her ser vi at kildepresentasjonen i dette tilfellet blir både unyansert og direkte feilaktig. Fra denne dras den direkte slutningen at «ortopedien ved sykehuset i Mo i Rana er verstingen» i HSYK».

En slik argumentasjonsmetode som beskrives her kalles innenfor vitenskapen gjerne for «cherrypicking», altså kirsebærplukking. Da brukes utvalgte kilder ensidig til å få frem sitt eget budskap eller egen agenda i det en debatterer for å oppnå en ønsket konklusjon. Dette anses for å være uredelig i debatter.

Her kan også en manglende innsikt i og kunnskap om fortolkning av statistikk være årsaken til at fremstillingen blir som den blir.

I Norge kan alle i utgangspunktet klage etter, eller søke om pasientskadeerstatning etter operasjoner. Ortopedi er også et av fagområdene innenfor medisin der det generelt forekommer flest klager etter operative inngrep.

Ting som dette må tas med i betrakting akkurat her. Det kan være flere bestemte årsaksforhold som danner bakgrunn for en statistikk, ikke bare ett spesifikt. Her må en alltid se «hele bildet».

2.) Bruk av laparoscopi ved operasjoner av tykktarmskreft i Helgelandssykehuset

Når det opereres tarmkreft er det to måter å gjøre dette på: Å åpne hele buken, eller såkalt laparoscopi, altså det som kalles for kikhullsoperasjon. Her var UNN tidlig ute i Norge med bruk av dette innenfor kirurgisk behandling.

Som vi ser av statistikken har sykehuset i Mo i Rana en veldig stor andel av laparoscopi sammenlignet med andre sykehus i Helse Nord som det her er naturlig å sammenligne med.

At Tromsø og Bodø har dårligere statistikk enn Mo i Rana her er naturlig siden de ofte tar de mest kompliserte av slike operasjoner hos de dårligste pasientene. Og i slike tilfeller må det opereres med åpen buk.

Bruk av laparoscopi i slike tilfeller er erfaringsmessig forbundet med at pasienter kommer seg raskere etter operasjonen, i tillegg til at risikoen for pasienten blir mindre. Altså er en slik operasjonsmetode bedre for pasienten. Det finnes foreløpig ikke statistiske bevis for at dette fører til mindre mortalitet (dødelighet) etter slike operasjoner.

Her er statistikk over tykktarmskreftoperasjoner gjennomført laparoscopisk i Helse Nord:

Bilde 5:


Vi vet nå at Helgelandssykehuset i Sandnessjøen har en mye dårligere statistikk over tarmkreftoperasjoner enn ved Helgelandssykehuset i Mo i Rana. Dette understrekes også i konklusjonen i den siste felles eksterne fagrapporten om tarmkreftkirurgien i Sandnessjøen fra UNN, OUS og St. Olav:

Bilde 6:

Uten å henfalle til konklusjoner på sviktende grunnlag her så kan det tenkes at andelen av tarmkreftoperasjoner utført laporoscopisk teoretisk sett kan være en medvirkende årsaksindikator til statistikk over dette. Rent erfaringsmessig så forbindes dette som sagt med at slike operasjoner er bedre for den enkelte pasienten.

Samtidig som det altså ikke foreløpig finnes noen statistiske beviser for at bruk av denne operasjonsmetoden fører til mindre mortalitet (dødelighet) etter slike operasjoner.

Her må vi altså ta de nødvendig forbehold.

Både det forholdet at Helgelandssykehuset i Mo i Rana ble fratatt dette tjenestetilbudet da det ble midlertidig flyttet fra Helgeland til Nordlandssykehuset i Bodø, og at tarmkreftoperasjoner i Helgelandssykehuset for fremtiden eventuelt skal utføres ved Helgelandssykehuset i Sandnessjøen vil imidlertid med bakgrunn i disse her omtalte saksforholdene være uforståelig.

Ikke minst i forbindelse med det som direktør Cecilie Daae i Helse Nord sier i Helgelands Blad for 15.01.2020: Kvaliteten på tarmkreftkirurgien i Sandnessjøen skal ikke være dårligere enn på Rikshospitalet, hvis ikke må de utføres et annet sted.

I tilgjengelig statistikk over akkurat dett så fremgår det for øvrig at slike operasjoner som dette ikke gjøres ved Rikshospitalet. I Oslo gjøres dette ved Radiumshospitalet med omtrent det samme antall operasjoner som i Sandnessjøen. Og på Ullevål sykehus med 297 operasjoner i perioden 2016 – 2018. Ahus på Lørenskog i Akershus har her 565 operasjoner i den samme perioden. Rikshospitalet i Oslo finnes ikke i denne statistikken.

Helseminister Bent Høie har i forbindelse med sykehusprosessen i Møre og Romsdal blant annet også sagt at hvis et tilbud ikke fungerer så må dette nedlegges. I tarmkreftkirurgisaken så ble et tilbud fjernet fra det sykehuset i helseforetaket der dette fungerte. Sykehuset i Mo i Rana som hadde vært gode her ble straffet fordi sykehuset i Sandnessjøen hadde vært for dårlig. Altså en ren kollektiv avstraffelse i 2020.

Konklusjon:

Hovedsykehuset i Nye Helgelandssykehuset bør også i fremtiden fortsatt ligge i Mo i Rana. Og tarmkreftoperasjonene må snarest tilbake til Helgelandssykehuset i Mo i Rana.

Ståle Paulsen, Mo i Rana

Kilder til innlegget:

1.) Kreftregisteret

2.) Norsk Helseatlas