Gå til sidens hovedinnhold

"Vi er rimelig sikre på at HSYK og prosjektet vil forholde seg til statsrådens føringer"

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Så enkelt - så vanskelig

Dette er overskriften på et debattinnlegg i Helgelands Blad for 8. januar 2021 av høyre-politiker i Alstahaug, Stig Tore Skogsholm. Debattinnlegget er rettet mot fhv ordfører og stortingsrepresentant fra Alstahaug og nå pensjonist, Gunnar Breimo. Han har i flere leserinnlegg i nevnte avis flere ganger stilt spørsmålet hva det er den politiske ledelsen i Alstahaug egentlig holder på med når de ser på muligheten for å legge det såkalte hovedsykehuset I Leirfjord kommune og med det flytte den største arbeidsplassen ut av kommunen.

Det er bare ca 1/3 av debattinnlegget fra Skogsholm som er et tilsvar til Breimo. Og da er det stort sett perifere momenter som kommenteres. Derfor står Breimo sine synspunkter som ikke besvart. Det er vel heller ikke Skogsholm sin oppgave å gi noe tilsvar til Breimo. Det burde kommet fra ordføreren eller varaordføreren.

For oss er det interessant å lese Skogsholm sine «perspektiver på Helgelandssykehuset inn i framtiden». Disse «perspektivene» er ganske så avslørende for hans tankegang og er en bekreftelse for oss om at statsråd Høies vedtak ikke tas på alvor på deler av «sørfronten» selv om det motsatte sies. For oss har dette vært klart helt siden ordfører og varaordfører i et leserinnlegg Helgelands Blad .8 mai 2020 skriver at «når man skal i gang med å bygge et nytt sykehus skal styret i Helgelandssykehuset vurdere hvilken lokalisering som er best for alle 78 000 pasienter på Helgeland». Skogsholm ønsker ikke å legge statsrådens vedtak til grunn fordi der er det sagt uttrykkelig hva de to akuttsykehusene på Helgeland skal inneholde. På overordnet nivå er innholdet i de to sykehusene rimelig likt og som i dag. Statsråden har imidlertid vedtatt at det ikke skal være ortopedi i Sandnessjøen og at denne skal forbli på sykehuset i Rana, for øvrig i samsvar med det styret i Helse Nord mente i desember 2019. I Skogsholms verden er dette blitt til at det er ikke slik at «dette er et prosjekt som går ut på å bevare strukturen og sykehusene som de er i dag». Videre heter det at «status quo og ingen endring er verdens letteste sak». Slik kan det også sies når vi ser på hva Helgelandssykehuset og Helse Nord egentlig har brukt tiden til det siste året. Det viktigste vedtaket som er gjort i disse to organer er å konstatere av Sandnessjøen og omegn stopper ved Toven-tunnelen. Det var vel klart allerede da statsråd Høie fattet sitt vedtak i januar 2020.

Drømmen om det store akuttsykehuset sør for Korgenfjellet holdes fortsatt levende i visse kretser. Også i Skogsholm sitt innlegg. Nylig kom det en skisse fra Leirfjord kommune om sykehuset for hele Helgeland på 48.000 m2, dvs ca 60% større enn dagens sykehus i Sandnessjøen. Og nylig uttrykte ordføreren i Vefsn at et stort hovedsykehus på Tovåsen var første prioritet. Nå er det ikke noe i sykehusterminologien som heter hovedsykehus og derfor heller ikke noe «stort hovedsykehus».

Det er et faktum er at vedtaket om et distriktsmedisinsk senter i Brønnøysund der ca 2/3 av pasientene på Sør Helgeland kan få sin behandling, reduserer pasientgrunnlaget for sykehuset i Sandnessjøen med ca 8.000 ift dagens nivå. En nedlegging av sykehuset i Mosjøen vil kunne tilføre Sandnessjøen en del flere pasienter enn i dag. Hvor mange vil nok avhenge av innholdet i den poliklinikk eller evt dms som blir etablert der. Tilførselen av pasienter fra Vefsn vil imidlertid ikke kompensere for bortfallet fra Sør Helgeland. Spørsmålet blir da hvor skal alle pasientene komme fra til å fylle et sykehus i Tovåsen på 48.000 m2. Den eneste muligheten er å legge ned Rana sykehus, men det er ikke i samsvar med statsrådens vedtak.

Et sykehus i Leirfjord i den størrelsesorden som nevnt, vil komme til å koste minst seks mrd kroner i faste 2020-priser. Det vises her til to forhold. Det nye sykehuset for Molde og Kristiansund er stanset fordi det er for dyrt. Man hadde fem mrd til disposisjon, men det holdt ikke. Hvis overskridelsen bare var på 10% så dreier det seg om 5,5 mrd i kostnader. En kostnadssprekk på 10% tilsier ikke at man terminerer et prosjekt, så her dreier det seg nok om vesentlig større kostnadsøkninger. Dette kan sees opp imot investeringsrammen som Helse Nord har fastsatt på 2,5 mrd. Et sykehus på Tovåsen til 5,.5 mrd vil ikke gi flere m2 enn ca 16.000. Hva er vitsen med å bygge et nytt sykehus på Tovåsen som bare er litt over halvparten av dagens sykehus i Sandnessjøen? Koster sykehuset 6 mrd kroner, krever det en egenkapital på ca 1.2 mrd. Helgelandssykehuset er ikke i nærheten av det nå eller kunne oppnå det. Et annet moment er at Sykehusbygg opererer med 100.000 kr/m2 i kostnader (2020). Det gir en kostnad på 4,8 mrd for selve sykehuset uten infrastruktur. Tar man hensyn til det er man fort oppe i 6 mrd kroner. Det er ikke penger i «systemet» for å investere 6 mrd eller mer i et sykehus i Leirfjord kommune.

Videre er Skogsholm innom føden og postulerer uten noen argumentasjon at man ikke kan klare å opprettholde føden på begge sykehusene på Helgeland i all framtid og at «hovedsykehuset kanskje en dag skal ta over for det andre sykehuset». Det betyr at han ser for seg at føden skal legges ned på Rana sykehus. Dette er noe som ikke er i samsvar med de føringene statsråd Høie har kommet med. Da kan det være grunn til å minne om hvor det fødes barn på Helgeland. Tall fra SSB for 2019 viser at i de fem kommunene på Sør-Helgeland ble født 90, barn, i de fire HALD-kommunene 135 barn, på Indre Helgeland 156 barn og på Nord-Helgeland 293 barn. Vi vil hevde at statsråd Høies vedtak om to føder vil stå seg i overskuelig framtid. For folk i Vefsn må det være en betryggelse slik at man kan bruke føden i Rana når Toventunnelen er stengt og brua fra Leirfjord til Sandnessjøen er stengt på grunn av uvær.

Kanskje det mest bemerkelsesverdige i Skogsholms debattinnlegg er at det er «viktigere at sykehuset i Sandnessjøen får drive med kreftkirurgi» enn selve tomtevalget. Vi har ingen tro på at noen slik kirurgi vil skje i Sandnessjøen i fortsettelsen. Et enstemmig vedtak i HSYK vedtok å flytte denne til Rana ut fra pasientsikkerheten og den svake resultatoppnåelsen. At Cecilie Daae og Renate Larsen stjal denne fra Rana rent midlertidig angivelig på grunn av støy fra Sandnessjøen er en del av HSYK sin historie.

Vi er rimelig sikre på at HSYK og prosjektet vil forholde seg til statsrådens føringer. Vi er usikre på hva styret i HSYK kan finne på og vi er spesielt usikre på Helse Nord som skal være «tett på». Helse Nord har valgt en prosjektmodell som gir mulighet for Helse Nord å overprøve ethvert vedtak som måtte være gjort i HSYK i sykehussaken. Begge styrene har veldig svak kompetanse på risikoanalyse og risikoreduserende tiltak. Riksrevisjonen har forøvrig påpekt dette som en kompetansemanko i sykehussektoren mer generelt. Dessuten har Helse Nord et dårlig omdømme når det gjelder prosjektplanlegging og gjennomføring. I den forbindelse minner vi om at de fire siste prosjektene har sprukket med ca seks mrd kroner så langt ift de opprinnelige planer.

Skogsholms innlegg er ikke noe bidrag til å få realisert statsråd Høie sine sykehusplaner på Helgeland.

Mo i Rana 13 januar 2021.

Håkon Nordbakken og Per Waage